Kunstnere:

Verkene til Anja Carr er scenebilder fra en drømmeverden. Skulpturen MMMOVE refererer til furries, en smal subkultur der voksne kler seg i pelsdrakter og ofte bruker et ikke-verbalt språk. Det brukes heller en annen type kommunikasjon, der kjønn og hudfarge ikke spiller noen rolle, som et universelt språk. Skulpturen er basert på den populære My Little Pony-leken fra 1980-tallet, som stadig produseres i nye varianter. Lekene er fargerike og henvender seg til begge kjønn. Carr leker med spørsmål rundt begrepet mann/ kvinne, voksen/ barn og sant/ usant.

Klesdesigneren Admir Batlak bidrar med et sirkelskjørt fra vår- og sommerkolleksjonen 2017. Skjørtet har skulpturelle kvaliteter og presenteres som en frittstående verk i rommet. Batlak referer ofte til motehistorie, sosiale bevegelser og ungdomskulturer og målet er å skape et sammensatt uttrykk som kommenterer samtiden. I arbeidsprosessen begynner han alltid med en idé, form og komposisjon som til slutt tilpasses en kropp.  Forholdet mellom mote, kunst og tidsånd er essensielt i lesingen av dette arbeidet.

Papirinstallasjonen Still Life (Cosmetic Shoppingbags) av Åsil Bøthun er  hyperrealistisk kopi av en bærepose fra luksusmerket Chanel. Ved første øyekast ser den ut som en masseprodusert industrielt fremstilt pose, men den er håndlaget i papir og tusj. Bøthun kopierer objekter som er identitetsbyggende og som signaliserer en kombinasjon av velstand og estetisk dannelse. På denne måten stiller hun spørsmål hvorvidt våre eiendeler forteller hvem vi er?

Jim Darbu bidrar med skulpturen Eyes of observation. Den består av grønne ben og 30 store øyne. Øynene er ment som en kommentar til vår påtrengende trang til å holde oss oppdatert på alt rundt oss. Sosiale medier og smarttelefoner er en del av vår nye digitale hverdag og spørsmålet er ikke lengre om man har fått med seg de siste nyhetene og trendene, men heller om man klarer å la være.

Josefines Lyches arbeid Untitled (Manga) er en del av en serie der hun bruker akrylhår i sterke syntetiske farger som hun legger lagvis på linlerret. Fargene og formen har referanser til japansk populærkultur, psykedelia, ungdomskultur og cosplay. Cosplay er en form for identitetslek, utkledningslek, hobby, subkultur eller performancekunst der en person, oftest ungdom eller ung voksen, kler seg i kostymer for å likne en bestemt rollefigur. 

Kaja Cxzy Andersen bruker internett til å undersøke språk og intimitet. Verket The Sorrows of young Lottie inviterer tilskueren til et (chat)vindu inn i en relasjon, som i dette tilfellet utstiller seg på Facebook. Arbeidet refererer til et internettspråk som består av stickers og emojis. Emojis er her stedfortredere for kroppsspråk, noe som utgjør 70 % av måten mennesker kommuniserer på i det virkelige liv. Man kan nesten si at språkets utvikling, fra tegn til kompleks grammatikk, har fullendt sin sirkel, og nå er tilbake i det rent ekspressive.  Spørsmål rundt bruken av et digital språk er en del av samtalen rundt dette arbeidet.