Buskerudmuseet

BUSKERUDMUSEET 

Stiftelsen Buskerudmuseet er en konsolidert museumstiftelse bestående av 13 avdelinger med til sammen 18 besøkssteder. Kulturarven er vår felles hukommelse og referansebase. Museene er en kilde til betydningsfull kunnskap om vårt samfunn og kultur både før og nå.  

Museene har faste tilbud, og kan i tillegg skreddersy opplegg for skolene.  

www.buskerudmuseet.no

HALLINGDAL MUSEUM 

HELSESTELL
I tidsriktige omgivelser tar vi for oss hygiene, helseplager og behandling i det gamle bondesamfunnet, samt mile- pæler fra veien til vårt moderne helsevesen.

FOLKEDRAKT FRA 1600-TALLET TIL RUNDT 1900
Hva har påvirket utformingen av folkedraktene? Vi ser på teknologi, materialer og strømninger i samtiden som hadde innflytelse på folkedrakter i Norge, med spesiell vekt på drakttradisjonen i Hallingdal fra 1600-tallet til rundt 1900. Mulighet for praktisk del med gamle sømteknikker

Bestilling: Arnhild kopperdal  32 07 14 85  kopperdal@buskerudmuseet.no

VEIEN KULTURMINNEPARK

LANGHUSET

Gjennom aktiviteter i og rundt det gjenreiste langhuset fra eldre jernalder formidles historien om vikingenes forfedre som levde her for omkring 2000 år siden. I høvdingens hall har vi den uortodokse quizen "Er det sant?" som får elevene til å utforske hva vi egentlig vet om fortid, nåtid og oss selv.

DØMT

Elevene rollespiller historiske rettssaker fra vikingtiden, og så sammenlikner vi elevenes dommer med de historiske resultatene. Aktiviteten skaper bevissthet om rettsprinsipper før og nå, og om æreskultur kontra rettsstat. Kulissene er den arkeologiske utstillingen, opplyst kun av levende lys og monterne med oldsaker.

Bestilling: Jørgen Tinglum Bøckman 32 14 10 70  bockman@buskerudmuseet.no 

KUNSTNERHJEMMET LAUVLIA

TH. KITTELSENS KUNSTNERHJEM I SIGDAL  
Kunstnerhjemmet Lauvlia har mye å by på; kulturhistorie, kunsthistorie, ikoniske bilder som er kjente og gjenkjennelige for store og små. 
Besøkende får innblikk i hvordan familien bodde for over 100 år siden. Hva de levde av og hva Kittelsen skapte. Hvordan var det å være kunstnerhustru og barn av en stor kunstner? 
 
Her er et stort friområde med skulpturer inspirert av Theodor Kittelsen  og en stor trollborg med amfi. Trollamfiet kan brukes til fremføring og felles samling. Malerpensler og staffeli til bruk. Bademuligheter ved Soneren på Lauvlias egen strand. «Gamleveien» ved Lauvlia, ca. 3 km. lang vei skiltet med Th.Kittelsens bilder. Kan brukes til fots eller med sykkel.
 
Det er vårt mål å vise Kittelsens store fantasi og skaperglede i området han valgte å slå seg ned med familien sin og bygge sitt hus.

Bestilling: Åse Tangerud  32 71 24 07  post@lauvlia.no

RINGERIKE MUSEUM 

VÅR EGEN LOKALHISTORIE  
Her blir vi kjent med vår egen lokalhistories lange linjer; fra vikingtiden og Olav den Helliges oppvekst på Ringerike via praktfulle middelalderkirker, tømmerfløting, store og veldrevne bondegårder, kjerraten i Åsa, at Hønefoss ble by i 1852 og fram til 2. verdenskrig. Anna Colbjørnsdatter og Jørgen Moe treffer vi også.

JØRGEN MOE OG FOLKEEVENTYRENE   
Det var i Norderhov gamle prestegård, det som i dag er Ringerikes Museum, at Jørgen Moe fra Hole traff Peter Christen Asbjørnsen fra Christiania, da de bare var 13-14 år gamle. Vi blir bedre kjent med norske folkeeventyr og det spennende livet Asbjørnsen og Moe levde. Jørgen Moe var en lokal person som har fått nasjonal betydning – både som eventyrsamler, dikter og prest.

ANNA COLBJØRNSDATTER OG SLAGET  PÅ NORDERHOV 
Vinteren 1716 angrep den svenske kongen Karl 12 og hans soldater Norge. En rekke slag ble utkjempet mellom norske og svenske soldater omkring på Østlandet, bl.a. på Norderhov – der Ringerikes Museum ligger i dag. Kulehull i veggen inne i museet forteller om den dramatiske hendelsen, da prestekona på Norderhov Anna Colbjørnsdatter fikk deler av æren for at ca. 200 norske soldater beseiret omkring 600 svenske soldater natten til 29. mars 1716.

Bestilling: Preben Johannessen  32 13 50 50  johannessen@buskerudmuseet.no

LÅGENDALSMUSEET

FRA STANDSSAMFUNNET TIL KLASSESAMFUNN  
Norge fra 1600- til 1800-tallet. Stikkord er befolkningsutvikling, jord- brukssamfunnet, klasseforskjeller, husstanden, lov og rett, tro og overtro og de nye næringene bergverk, sagbruksdrift og trelasthandel. Temaene presenteres i autentiske bygningsmiljøer  fra Numedal.

UTVIKLING AV KOSTHOLD, HYGIENE OG  LEVEVILKÅR FRA 1700- TIL 1900-TALLET  
Utviklingen av levevilkårene på landsbygda og i byene fra 1600-tallet til midten av 1900-tallet. Temaene presenteres i autentiske bygnings- miljøer fra Kongsberg og Numedal.

STILHISTORIE OG MØBELKUNST FRA BAROKKEN  TIL JUGENDSTILEN  
Vi besøker to rosemalte bondestuer fra Numedal og bergembetsmannshjemmet gamle Glitre gård med stilhistoriske interiør fra 1600 til begynnelsen av 1900-tallet. 

HÅNDVERKSUTVIKLINGEN FRA 1700-TALLET  TIL 1900-TALLET  
Temaene er folkekunst og laugshåndverk, lærlingeordninger, «skomaker bli ved din lest» og det lokale kunsthåndverk fra etterkrigstida. Temaene presenteres i autentiske bygningsmiljøer fra Kongsberg og Numedal.

JUL I GAMLE DAGER  
Elevene får høre om hvordan julen ble feiret i ei gammel bondestue i Numedal på  1700- og 1800-tallet og i et staselig byhus på Kongsberg rundt 1900. Vi vil også besøke den gamle krambua i Kongsberggata.
De viktigste temaene i løpet av omvisningen er juleforberedelsene, primstaven, julemat og juledrikke, julebadet, julegaver, overtro knyttet til jula, julenissen og juletreet. Elevene får smake på lefse i bondestua og gammeldags drops i Krambua.

Bestilling: Gry Charlotte Lj. Andersen tlf 32 73 34 68  gc.andersen@buskerudmuseet.no 

LABROMUSEENE

TØMMER, TRELAST, HÅNDVERK  OG VANNKRAFT 
Med utgangspunkt i anlegget til Labro kraftstasjon ser vi på utviklingen i utnyttelse av vannkraft fra kvernkall til turbin. Utviklingen visualiseres gjennom demonstrasjon av nybygde modeller av tidligere tiders vannkraftinnretninger. Om ønskelig kan opplegget inkludere temaer som tømmerfløting, sagbruksdrift, utnyttelse av trevirkets kvalitet og håndverksteknikker. Klassene kan selv velge hva de ønsker at opplegget skal legge mest vekt på.

Bestilling: Ole Jacob Cranner  tlf 32 73 24 68  cranner@buskerudmuseet.no

Om utøvere og produsenter

• Arrangert av: Buskerud fylkeskommune